Startitis

3/05/2009

Når jeg nærmer meg slutten på større prosjekter klarer jeg ikke å strikke dem ferdige før jeg må begynne på noe nytt, for eksempel noe mindre og mer portabelt. Sisslesola og jeg snakka om det i går da vi var ute og gjorde Kristiansand utrygg- jeg tror ikke folk er vant til å se strikkere på kafé på kveldstid her, for å si det sånn.
Iallefall, når man nesten er ferdig med et prosjekt, MÅ man bare begynne på et nytt eller ti, og sånn har jeg hatt det nå. Fanakofta mangler stjernemønster på den ene armen, og så er det bare å montere den (og feste ti millioner tråder). Uglegenseren likedan, den skal bli jakke, så jeg må strikke kragen og klippe opp foran og lage stolper, og så sy på de 38 perlene til øyne, sammen med knapper....jeg aner et mønster her.
I forfjor strikket jeg Hourglass sweater, og den er for kort, så den hadde jeg tenkt skulle bli ei jakke, når jeg bare finner noen fine kantebånd og knapper...I tillegg har jeg kjøpt meg en fin topp som trenger litt fiksing på ermene.

Jeg som har ny symaskin og alt burde vel klare å sette meg ned en kveld og gjøre noe av forarbeidet iallefall?
Den gang ei. Det som skjer, er at jeg begynner på nye prosjekter en masse, for å slippe å sy og feste tråder ferdigstille jakkene og genserne som jeg egentlig gleder meg til å bruke!
Hvorfor er det sånn? Kan noen slå meg i haue med ei nålepute eller liknende?

Her er iallefall de håpefulle, påbegynte:

Øverst fra venstre: Raggsokker til lillebror i en tråd Silja og en tråd Regia Kaffe Fassett, selbuvotter til meg selv i mønster fra Sandnes Klassikerhefte nr 15 i PT2, Felicitylue med ribbekant i dobbel Drops Alpaca til meg selv, Fanakofte fra Strikk til Nøstebarn (som skal bytte mønster, Lerke er for tykt til oppskriften) i Lerke til Oliver, og til sist Silk Kerchief i gul Nøstebarnull og rosa shetlandsull som kanskje blir en julegave.

Sokkene strikkes på innimellom, selbuvottene er togstrikk, Felicity kan strikkes på hvor som helst og når som helst, Fanakofta ligger i skammekroken og Silk Kerchief kan også strikkes på hvor som helst og når som helst.

Enn så lenge skal jeg ikke slippe opp for noe å ta meg til!

6 kommentarer:

  1. Så masse lekkert du holder på med. Gleder meg til å se noe av det ferdig. Spesielt kofta di ;)

    SvarSlett
  2. He he. En kjent problemstilling, godt å høre at jeg ikke er alene i den klubben;-)

    SvarSlett
  3. Heheh - velkjent problemstilling for meg også...
    Og for mange andre: På Norsk Trikotasjemuseum hadde de en egen utstilling knyttet til dette temaet... Utstilling med mengder av "startitis" :-D
    Selv har jeg prestert å gi bort en genser i gave, hvor siste del på bolen manglet... Pinnene sto i og det nødvendige garnet fulgte med, naturligvis....;-)(I og med at mottaker var min mor - tok hun det med godt humør, strikket gensern ferdig, brukte den mye...

    SvarSlett
  4. Du er jo nesten verre enn meg. Men det blir nok ferdig til slutt. Min mor gav alltid noen julegaver med pinner i....

    SvarSlett
  5. Hardt angrepet, ser jeg! :)

    SvarSlett
  6. kjent fenomen.
    lykke til med ferdigstillinga...

    SvarSlett