Babystrikkerier

10/31/2012

Kanskje begynner noen å bli lei babystrikkeriene her, da må jeg bare si beklager, men det kommer nok mer. Etter å ha strikka ferdig mammas jakke i Lima, som jeg glemte å ta bilder av da hun fikk den (skylder på gravidhjerne), fikk jeg et akutt behov for å strikke mer smått og søtt. Men noe fornuftig trenger små babyer også, i tillegg til alle de varme plaggene. Et nøstebarnteppe har jeg hatt planer om, men ikke orka å begynne på siden det er noe av det kjedeligste jeg vet om. En tre timers togtur med seriemaraton på Macen gjorde at jeg fikk en god start på teppet, og i løpet av fem dager hjemme hos mor kom jeg et godt stykke på vei.

Da vi kjørte hjem i går kveld, felte jeg av siste maske da vi nærmet oss Forus, og trådene ble festet rett før leggetid. Teppet fikk et Milobad i maskina i dag tidlig, og hadde tørket ferdig da jeg kom hjem fra tur nå nettopp. Lett, luftig, mykt og deilig. Jeg har brukt litt over 150 gram Shetland Soft i den fine fargen Porcelain, den er lett melert isblå med spetter av lys lilla og hvitt. Garnet er jeg glad i, men det hårer noe vanvittig når en strikker med det. Lukta av spinnolje er heller ikke det mest gunstige for tida, men jeg holder ut fordi jeg vet hvor deilige plaggene blir etter vask og i bruk. Teppet er ikke veldig stort, kanskje 1x1 meter, så det blir passelig til å pakke rundt knøttet på vei hjem fra sykehuset og til å ha i bilstolen.

Et annet kjapt lite prosjekt beregnet på hjemturen fra sykehuset er omslagsbodyen fra Myk Start-boka. Den har jeg strikket i Silkbloom Fino fra BC Garn, og det gikk med ca 1.5 nøste. Mykt og deilig, men litt glatt for min smak. Knappene er fra Etsy, og jeg har strikket minste størrelse med lengde til største størrelse. Heklet også knytesnorer i sidene og inni i stedet for knapper. 

På pinnene har jeg ei voksejakke fra Nøstebarnboka, kjæresten etterlyste en i babygarderoben, og jeg hadde 200 gram Shetland Soft i fargen Isfugl liggende. Fargen er ørlite grann grønnere i virkeligheten og veldig fin. Jeg strikker også voksejakka litt lengre og bredere enn mønsteret sier, litt fordi jeg syns Nøstebarn sine oppskrifter ofte er korte og brede, og litt fordi jeg vet at vaskemaskinen min ikke er snill med tynn ull. Satser på å få en tett og god jakke som kan passe en stund. 




Snurrehals

10/28/2012

Samboeren etterlyste en varmere hals enn den han fikk forrige gang, og han ville gjerne ha en i mørk grå. Jeg hadde et nøste Madelinetosh Pashmina liggende, og tok utgangspunkt i Kirsten Johnstones mønster Looped Loop. Halsen skal egentlig strikkes som en møbius, men jeg juksa og strikka den i ett stykke, snurra den en gang og sydde den sammen etterpå.

Fargen er hakket mørkere enn på bildene her og heter Graphite. Den er tatt i bruk før jeg rakk å vaske den, og nå vil han ha lue i samme garnet. Lua på bildet er en av de første jeg strikka til han, og brukes flittig.

På pinnene ellers har jeg stripegenseren min, og den evinnelige hettejakka som bare ligger og støver. I tillegg har jeg strikket en omslagsbody og et lite nøstebarnteppe til knøttet i magen, det mangler bare litt vask og fotografering.

God søndag til alle!

Viften er død. Leve Viften!

10/23/2012

Takk for alle fine ord om Viften i forrige innlegg. Som tittel og bilde antyder (frosk=frog=rip, rip rip=opprekking) fikk den kort levetid her hos meg. Da jeg målte første forstykke, var det 22 cm lengre enn det skulle være ifølge mønsteret. Ikke bare hadde jeg strikka en ekstra rille etter hver økning, jeg hadde bomma totalt på strikkefastheten. For å si det sånn, ansiktsuttrykket mitt var ikke helt ulikt herr padde på bildet her da jeg innså realitetene og måtte rekke opp herligheten igjen.

Hva ble så løsningen? Jeg funderte litt frem og tilbake, men falt på at originalgarnet nok er best til denne jakka, så nå når jeg skal en tur til Sørlandet stikker jeg innom Den Blå Dør, som blant annet selger Isagers garn. Opprekksgarnet er allerede på vei til å bli noe stripete, nytt og mykt- mer om det i senere innlegg!

Viften

10/17/2012

Tusen takk for fine ord om bestefartrøya i forrige innlegg, det blir definitivt ikke den siste jeg strikker. Jeg har planer om ei til i samme garn, men må visst bremse litt på shoppinga, ettersom eskene på soverommet begynner å bli ganske fulle.
På pinnene nå har jeg ei jakke som har ligget i bakhodet lenge, nemlig Marianne Isagers Viften. Mønsteret er fra boka Japanese Inspired Knits, og er inspirert nettopp av japanske vifter. Jakka er utfordrende å strikke, ikke vanskelig, men en må telle og tenke underveis, og det liker jeg. 
Jeg har sett flere strikke den, men det var Monstermønster sin versjon som gjorde at jeg begynte å fundere på denne som en passende jakke disse månedene som magen vokser.

Jeg hermer skamløst, og benytter en lys gråfarge, en tråd Drops Alpaca og en tråd New Zealand Lammeuld. En deilig og myk kombinasjon som jeg aldri har prøvd før, jeg har lyst på flere jakker i disse to garntypene sammen. Konstruksjonen er spennende i seg selv, bildene over viser høyre forstykke, og jeg må innrømme at jeg ikke helt klarer å se for meg hvordan bitene blir puslet sammen til slutt. Vanligvis styrer jeg unna plagg med for mye montering, men i dette tilfellet hvor hver del konstrueres med så mange detaljer og fellinger, syns jeg det er lettere å følge mønsteret enn å begynne å improvisere selv. Ofte blir passformen også god når rygg, forstykker og ermer settes sammen i etterkant av blokking, så jeg har god tro på denne. Må visst bare ha et lite babystrikketøy på pinnene for avveksling innimellom.
To be continued!

Bestefartrøye

10/15/2012

Først; tusen takk for fine kommentarer om jakka (og magen!) mi i forrige innlegg, og takk for strikketips til knøttet. Det går visst i grått her for tida, jeg ble fristet av Pickles´nye garn Merino Tweed, og et nøste røk med i en annen bestilling jeg hadde inne. Jeg er dessverre ikke sponset av Pickles, selv om det kanskje kan virke sånn etterhvert ;) 
Godt under nøstet (de er på 100 gram og 380 m) gikk med til ei bestefartrøye str. 6 mnd.

Jeg strikker meg gjennom nøstebarnboka, og etterhvert har jeg vært borti ganske mange av mønstrene. En kjapp opptelling viser at jeg har strikka totalt 22 ulike mønstre fra den boka, enkelte av dem flere ganger. Jeg går visst aldri lei!

Jeg har gjort et par små endringer i mønsteret, blant annet har jeg strikka ermer og bol 2 cm lengre enn mønsteret sier, og jeg har strikket ribbestrikk nederst. Knappene er fra farmors lager, og de må være gamle- de er like selvlysende i fargen som på bildet, og jeg syns de utgjør en fin kontrast til spettene i gråfargen.

På pinnene har jeg fremdeles hettejakka som hviler litt, en snurrehals til samboeren i deilig Madelinetosh Pashmina, og så har jeg begynt på Viften  til meg selv. Fargene? Flere nyanser av grått, selvfølgelig (uten sammenlikning forøvrig!).



Velvet Boyfriend

10/14/2012

En favoritt har den allerede blitt, Velvet Boyfriendjakka mi, som er en kombinasjon av to mønstre. Jeg har lenge ønska meg ei lang ulljakke med litt detaljer, og da jeg så Velvet Morning (designet av Knitted Bliss) på Ravelry, falt jeg for mønsteret. 

Konstruksjonen på jakka var imidlertid ikke helt etter mine ønsker, så jeg tok utgangspunkt i Stephanie Japels Boyfriend Cardigan. Jakka ble strikket fra toppen og ned, frem og tilbake til jeg nådde mønsterdelen. Da la jeg opp klippemasker på midten og fortsatte rundt og rundt. 
Fargeinspirasjonen har jeg hentet fra Mads Nørgaards mange fine strikkejakker, og det er nok ikke siste gang jeg stjeler litt fra hans design.

Jakka er litt snau rundt livet nå som jeg er gravid, men deilig og lun å hive over seg når en er for varm til å bruke ytterjakke og for kald til å gå i dongerijakke, som er den eneste andre jakka jeg kan presse på meg for tida.


Jakka er beregna på meg størrelse ikke-gravid-minus-tjue-kilo, så jeg satser på bruk av belte når jeg kommer tilbake til meg selv igjen en gang inn i evigheten.


Jeg har strikket jakka i dobbel New Zealand Lammeuld (lys grå, rosa og kamel) og Blackhill Højlandsgarn (svart). Dobbel, tynn ull er en fantastisk lun og myk kombinasjon, det blir lett og lunt samtidig som det varmer godt. Hvor mye garn jeg har brukt er jeg ikke helt sikker på, men sånn omtrent 400 gram av bunnfargen og litt av hver av mønsterfargene. 




På pinnene

10/12/2012

Etter at jeg ble ferdig med Waipi´O til mamma, har jeg nå bare ett prosjekt igjen på gjøre-ferdig-lista mi, og det er den svarte hettejakka til kjæresten, også kjent som Emilien II. Jakka blir fin den, men det er urkjedelig å strikke glattstrikk i svart garn på tykk pinne, og jeg ser nå at jeg ikke har nok garn til ermer og hette. Dermed er den lagt på vent til Drops sitt alpakkasalg, det pleier å være i november, så da har jeg litt pusterom. Jeg kommer til å lage et eget innlegg med alle de ferdige prosjektene på lista litt seinere.

Hettejakka var faktisk det eneste strikketøyet jeg hadde, så jeg var snar med å begynne på noe nytt. Onsdag var jeg på ultralyd, og vi fikk vite at vi venter en liten gutt! Frisk og rask var han, men litt liten, så jeg har fått ny time om tre uker. Sannsynligvis blir termin forskjøvet litt, men det gjør ingenting. Nå gleder vi oss bare til at han kommer. 

Små gutter må jo ikke fryse, og det er ikke til å stikke under en stol at en del av det babytøyet jeg har strikket har vært tiltenkt ei jente. Magefølelsen stemte ikke denne gangen, men det gjør ingenting- en gledelig overraskelse ble det i stedet. Jeg har begynt på en bestefartrøye fra Strikk til nøstebarn i Pickles´ nye Merino Tweed og jeg må si det frister til gjentagelse. Nydelig å strikke med, mykt og fint blir det, med små spetter av svart, beige og blått i den lysgrå fargen. De har mange flere fine farger, og jeg må nok ha litt mer etterhvert. Knappene har jeg klare, de er fra farmorlageret og det skulle ikke forundre meg om de er fra sekstitallet eller deromkring. Trøya er så gøy å strikke at jeg satser på å vise den frem om ikke lenge.

Det er fredag og helg, her blir det litt rydding (hurra for vakuumposer), tur ut i finværet og ellers avslapning for å pleie en snikende høstforkjølelse.



Høstluksus

10/09/2012

Jeg fortsetter burgundertrenden med et plagg som for meg er en nødvendighet stort sett hele året, nemlig en god og varm hals. Denne er strikket i dobbel Pickles Angora, det gikk med 4.5 nøster, omtrent 125 gram så det er en lett og luftig sak. Fargen heter Hotty og jeg elsker den! Den er mørkere i virkeligheten, men rødfarger er som kjent umulige å fotografere. Halsen ble litt vid, men det gjør ingenting da den er veldig varm. Jeg har fryktelig lyst til å strikke en av Pickles sine angoragensere også, men det får bli til neste høst.

Fremgangsmåten er enkel; jeg la opp 43 masker på pinne 7 mm og strikka riller til garnet tok slutt. Sydde sammen, men glemte å vri den en gang først. Gjør en det, legger den seg finere rundt halsen. Men pytt, den ble bra likevel. Angora hårer en del, så jeg har for første gang prøvd meg på frysetrikset, to døgn i en plastpose i fryseren, deretter skal halsen ristes fri for overskuddshår, og eventuelt kan en gå over med klesrulle etterpå. 
Den kommer til å bli mye brukt, akkurat som de andre rillestrikkede halsene jeg har produsert tidligere. Blir visst aldri lei disse, fine gaver er det også.

Stripesokkbonanza

10/08/2012

I sommer begynte jeg på høstens sokkeproduksjon. Det begynte å bli skralt i skapet, og med en samboer som er like glad i tynne ullsokker som meg, måtte det noen nye par til. Da vi dro på ferie tok jeg med meg fire nøster Knit Picks Felici, et sett strømpepinner og stor tro på at to par sokker ville bli alt for lite for tre ukers ferie. Så feil kan man ta. Jeg strikket ferdig en sokk i løpet av sommerferien, og en sokk til da vi kom hjem. Siden har sokkeprosjektet ligget brakk.
For et par uker siden tok jeg meg sammen og begynte på dem igjen, og er nå ferdig med fire par. Det gikk med i underkant av 50 gram garn på hver sokk, så jeg har en bitteliten striperest igjen fra alle nøstene. Det kan nok bli noe søtt, babystripete noe.


Garnet er supert å strikke med, det tåler maskinvask OG lett tørketromling. Men for at fargene skal bevares lengst mulig tørker jeg dem på snora. Jeg har brukt min egen oppskrift, 72 masker på pinne 2.25, ribb øverst og forsterket hæl. Prøvde de to første på meg selv og kjæresten, og talte striper etter det for å få størrelsene riktige.

Fargene er fra venstre Goth, Firefighter (kjærestens sokker), Time Traveller og Botany (mine sokker). 
Nå blir det en stund til sokkestrikking kjenner jeg!



På pinnene

10/03/2012

Etter en runde med babystrikk og ferdigstilling av noen av de store prosjektene mine, har jeg gått over på et par høstlige nødvendigheter; nemlig en ny hals til meg selv og ny forsyning til sokkeskuffen. Halsen strikker jeg i Pickles Angora (dobbelt garn) på pinne 7, jeg la opp 43 masker og strikker riller til jeg ikke har mer garn igjen. Planlegger å vri den en gang før sammensying, da ligger den penere rundt halsen. Foreløpig har jeg strikket opp 3 av 6 nøster, og det ser ut til å være perfekt mengde. Angoranøstene veier bare 25 gram, så dette blir en fnugglett hals. Fargen heter Hotty og er hakket mørkere og dypere i tonen i virkeligheten.

På sokkefronten er det mitt lille lager av Knit Picks Felici som skal til pers. To sokker var ferdige i sommer, og nå har jeg to og en halv igjen før jeg kan skilte med fire nye par til høsten. To par til meg, to par til kjæresten. Garnet er fantastisk å strikke med, og fargene gjør at det ikke blir kjedelig, selv om jeg kjenner at det kunne vært fint med litt forandring nå. Dessuten kan sokkene maskinvaskes OG tørketromles lett, og de holder seg fint. Det blir nok ikke flere sokker til voksne i år, men av hvert nøste blir en bitteliten rest som kanskje kan bli til et par søte, sukkertøystripete babysokker.

God onsdag i høstværet!