På pinnene

2/04/2013

På pinnene

Beklager dårlig bilde, men jeg måtte bare vise fremgangen på On the road-jakka til kjæresten. Så langt som dette varte 400 gram New Zealand Lammeull, holdt dobbelt. Godt jeg har gode kontakter som hadde mer på lager, med samme innfarging. Nå må jeg bare nøste opp den siste hespelen (og det er noe av det kjedeligste som finnes, så jeg utsetter det) så kan jakka bli ferdig. 

Denne har vært utrolig morsom å strikke, jeg var redd den kom til å bli en UFO siden mørke, ensfargede plagg har en tendens til å trekke ut hos meg. Der tok jeg feil! Garnet er deilig å strikke med holdt dobbelt, fargen er lekker (mye mørkere og dypere enn på bildet) og alle endringene mine har gått etter planen. Nå er det bare et lite stykke igjen på raglan før jeg kan strikke knappestolpe og halskant. 

Ellers vokser lappehaugen til regnbueteppet sakte, nå har jeg 11 lapper og tenker at jeg må ha 18-20 for å få et teppe som dekker sprinkelsenga. Dette er innimellomstrikk, nokså kjedelig, men godt garn å arbeide med, så det hjelper. Sprinkelsenga som står ferdig oppredd på soverommet er også en motivasjon, jeg vil jo gjerne ha det fine teppet liggende klart når knøttet kommer. Det burde gå på 6 uker!

Rare Rusk sine mønstre (se i margen til høyre på bloggen hennes, de ligger litt ned på siden) har jeg hatt i køen på Ravelry lenge. Da tidligere nevnte garnpusher (God som Ull) hadde fått inn deilige Indiecita Alpaca fra Filcolana måtte jeg ha med et par nøster hjem. Fargen (kode 235) er dusere i virkeligheten (og jeg må snart få fiksa det digitale kameraet mitt), mer dueblå enn turkis. Jeg har begynt på en liten vest, Lille gåsunge, i str. 1-2 år, tiltenkt knøttets barnehagegarderobe. Vesten blir luftig og lett på pinne 4, med et strukturmønster som er enkelt, men interessant nok til at det ikke blir kjedelig. Den strikkes med vranga ut, for å slippe for mange omganger med vrangmasker-slikt liker jeg! Line bak Rare Rusk-bloggen har flere kjempefine mønstre som ligger i køen min, og jeg har nok av tynn ull og alpakka til å produsere mange. Det begynner å bli en liten gjeng mottakere på vei også i omgangskrets og familie, ikke mindre enn tre babyer i tillegg til min egen er på vei i løpet av våren og sommeren, så jeg kan trygt produsere til de små. Babystrikk er så takknemlig også, det går fort og blir så fint, og en får brukt opp mange små enkeltnøster med deilig, myk ull.

Litt til meg selv blir det også-etter besøk hos jordmor i dag der jeg har lært dette og hint om amming, fikk jeg endelig ut fingeren og har lagt opp til ei undertrøye fra Nøstebarnboka til meg selv. Jeg har skjønt at det vesentlige er å holde seg varm for å unngå alskens plager, og jeg som i utgangspunktet foretrekker singlet innendørs bør passe meg litt. Derfor en tynn ulltrøye som luner, men som ikke blir for varm. For å ikke dø av kjedsomhet underveis og for å få brukt opp litt lagervare har jeg funnet frem diverse rester av ull og silkeull. Fra venstre Malsens silkeull, fargen tror jeg heter Granitt, deretter to nøster New Zealand Lammeull i den lyseste gråfargen og så en rest hvit Nøstebarn totrådsgarn. Til sammen veier disse 90 gram, så jeg må nok supplere med flere rester for å få trøya lang nok. Jeg skal strikke den noe lengre enn mønsteret også, kan ikke fordra singleter som kryper oppover magen. Så her er det bare å stålsette seg for kilometervis med ribbestrikk. I det minste kan jeg bytte farger innimellom, det hjelper litt. Hvem har sagt at undertrøyer til voksne må være ensfargede?

Tinderjakka som jeg hadde planer om å strikke, ble ikke som jeg hadde tenkt. For det første var lammeulla holdt dobbelt litt for tynt til å treffe strikkefastheten, og da jeg prøvde meg med dobbelt Ullteppegarn i stedet, ble det bare kjedelig. Dermed får den vente. Ponchoen i Puno ligger også på vent, det begynner å bli varmere i været og jeg har andre planer:

Et par Spice Man-sokker i Opal Neon til meg selv, en variant av Opalfamilien som dessverre er utgått, jeg liker fargene godt i denne serien. Nøstet på bildet har fargekode 1935, og det har jeg en gang fått av ei strikkende venninne på Østlandet. Målet mitt om et par sokker per måned blir det spennende å se om jeg klarer, det ville gjort underverker for sokkeskuffen som stadig tynnes ut, her i huset sliter vi ullsokker ganske fort, de blir brukt året rundt, hver dag. 

Siste strikkeplan ut er et par Let´s Rock-votter, designet av dyktige Jorid Linvik, til kjæresten. Jeg er ikke så glad i å strikke votter, men disse var så kule at de må bare på pinnene. Min vanligvis så fargeglade kjæreste valgte å kjøre safe denne gangen, som han sa, så det blir et par svarte og lysgrå rockevotter. Jeg mistenker også at Finullveggen hos Husfliden gjorde det vanskelig å velge, med alle de lekre fargene. 

Her i Stavanger er det klassisk vintervær, sludd og vind og begrenset dagslys. Perfekt strikkevær, med andre ord!









Etiketter: ,

5 Kommentarer:

Anonymous olaug sa ...

Hei du, så masse fint på gang! Sitter på kontoret og tenker det samme ang. været ;) Burde heller vært hjemme i en myk sofa, hørt på regnet på taket, og strikket! God strikke-ettermiddag til deg!

2/04/2013  
Blogger Fuglemamma sa ...

Så mange fine ting og fine planer! Jeg husker den der redebyggings-strikken, det er koselig det!

2/04/2013  
Blogger by Vero sa ...

Mange fine prosjekter! Liker fargen på jakka :)

2/04/2013  
Anonymous Anonym sa ...

Så mye fint!!! Heldige baby!

2/05/2013  
Blogger Strikkeentusiasten sa ...

Godt å se at det ikke bare er jeg som har flere prosjekter på gang samtidig!

2/06/2013  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start