Livstegn

7/28/2013

UFOJULI nærmer seg slutten, jeg har fått ferdigstilt tre prosjekter og rekt opp to. Genseren  som jeg skulle teststrikke ble ferdig, lenge etter at mønsteret kom ut. Den ble bra, eget innlegg og bedre bilder seinere. Det samme ble jakka, her mangler vask, blokking og knapper. Luene til Vetle og S er også ferdige, men ikke fotografert-eget innlegg til dem også.

Angoragenseren og stripejakka rakk jeg opp. Godt fornøyd med innsatsen!
Nå er det tre dager igjen av juli, og jeg har kjøpt nytt garn til hekleputene mine, men det spørs om jeg rekker å ferdigstille. Livet har krevd sitt de siste månedene, og jeg er usikker på hvor mye jeg har lyst til å dele her. Mammalivet i Berlin, skrevet av Jona, er en fin blogg, og hun beskriver min vår i dette innlegget, på mange måter. Takk, Jona for at du er åpen om dette-det er ikke alltid at babytida blir som en hadde ønsket seg.  Vigdis har skrevet om noe liknende her. Det blir bedre, det vet jeg jo, men midt oppi det så er det ikke så lett å se. Heldigvis fins det god hjelp å få,  og strikketøy å holde seg fast i.

14 kommentarer:

  1. Nei, det er ikke alltid baby-tia blir som man ønsket seg - for mange er denne perioden tøff - og det er ikke overalt det er rom for å snakke om det som ikke er baby-boble-lykke.

    Ønsker deg masse masse lykke til! Og gleder meg fortsatt til å se strikkeprosjektene dine fremover ;)

    SvarSlett
  2. Sender en klem og synes det er fint og tøft gjort at du sier noe om det selv om det er indirekte, det er ikke nødvendig å si mer enn det.

    Flott innsats i UFO-juli! Ønsker deg gode dager fremover :)

    SvarSlett
  3. Babytid er slitsomt for mange, har venninner som har hatt det tøft. Synes det er bra at noen skriver åpent om det de opplever for ofte er det slik at de som sliter føler at de er de eneste - og det er de ikke. Veldig fin genser du viser fram her ;)

    SvarSlett
  4. Så flott genser du har laget, gleder meg til å se alt det andre du har produsert også!

    I en tung tid er det veldig kjekt å ha strikketøy liggende. Jeg er heldig og har ikke slitt psykisk i barseltiden, men jeg vet at det er mange som gjør det. På et vis virker det veldig tabu å snakke om fraværende lykke eller depresjon når man er så heldig å få sette barn til verden...
    Sender over en stor klem, og håper at det blir bedre!!

    SvarSlett
  5. Fantastisk fin genser, og tøff mamma som tør å være ærlig om dette temaet! Det er ikke slik at vi alle må nødt til å snakke om alle de fæleste detaljene. Det passer ikke for alle. Men at du er åpen om det her, på denne måten er kjempetøft likevel!

    Stor, varmende klem til deg! Du er flink! <3

    SvarSlett
  6. Ja, henger meg på. Du er både tøff og flink! Kjenner meg igjen i mange ting i innleggene du lenket til her. Jeg snakket ikke med noen selv (foruten kjærsten), men det skulle jeg nok kanskje ha gjort. Og ja, det går over. Og det erstattes av noe større som er utrolig fint! Og strikking i mellomtiden hjelper :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Å snakke med noen har vært alfa og omega for meg. Godt å høre at det går over :)

      Slett
  7. Livet e litt opp og ned, noen ganger blir det ikke slik en hadde trodd. Mange opplever det samme, men ikke alle sier noe om det. Du behøver jo ikke si mer enn du selv vil, takk for at du delte litt om det.
    Og strikking er jo også en fin terapi midt oppi det hele.

    Flott genser du viser frem, enkel men likevel fin og grei.
    Ha ei forts fin helg :)

    SvarSlett
  8. Godt du holder deg strikkebissi ;-) Håper alt går fint med deg og den lille og at du fikk kost deg godt på Sørlandet i sommer!

    SvarSlett
  9. Så leit å høre at du har hatt en trasig vår og barseltid. Du er tøff som velger å dele det med andre. Kanskje det kan være til hjelp for noen som ikke tørr å snakke om det.

    Varm klem!

    SvarSlett
  10. Bra at du sier det høyt Pia, det hjelper det også ;)
    Selv hadde eg det tøft da eg fikk Amira, merkelig nok, me gledet oss så utrolig mye, men da me kom hjem fra sykhuset gikk eg i kjelleren!

    Eg hadde det på den måten at eg var glad om dagen og grein strie strømmer når det begynte å bli mørkt! Da visste eg at det mest sannsynlig ikkje kom besøk! Så lenge eg kunne vente på besøk, få besøk eg og at det var sjanse for besøk holdt eg meg oppe, men med en gang det ble kveld og eg visste at ingen skulle komme bare gråt eg.......mange måter å få det på + eg hadde litt panikk for å være alene, noe som var ekstra tøft da Ali skulle tilbake til jobb etter et par uker.

    Ta tiden til hjelp og ting vil ordne seg.
    Ønsker deg lykke til og gir deg en GOD klem ;)

    Klem Vibbedille ;)

    SvarSlett
  11. Du er tøff! :)

    Klem fra Trondheim!

    SvarSlett
  12. Du er tøff! :)

    Klem fra Trondheim!

    SvarSlett
  13. Du er tøff! :-)

    Klem fra Trondheim!

    SvarSlett