Nyttårsforsetter og hvorfor jeg aldri holder dem

1/26/2014

Dette er et innlegg om brutte løfter. Det er ikke så seriøst som det høres ut, heldigvis. Jeg bestemte meg for at jeg skulle følge den gamle overtroen om å ikke strikke genser til kjæresten før vi var forlovet eller gift. Vel, det fins så mange fine gensere der ute at jeg ikke klarer å holde meg lengre, ring eller ei. Så nå er Big Alfred´s på pinnene, i Drops Alaska som har bodd en stund i lageret. Den blir god, varm og myk-og jeg tror kjæresten blir superkjekk med den på!
Ett løfte brutt der altså. 

Bildet er tatt med iPhone, jeg som skulle bli flinkere til å fotografere med kameraet mitt i år gidder ikke dra det frem hele tiden. Det får nøyes med å komme frem til de ferdige prosjektene.

I år (som så mange andre år) skulle jeg være med i DUGG, der man veier, måler, regner ut balanse, og generelt er streng med seg selv hva garnkjøp og lagerstrikking angår. En god ting egentlig, for oss som ikke har begrep om hva ordet nok betyr i garnsammenheng. Problemet er bare dette: I starten elsker jeg å systematisere, å følge de reglene jeg har satt for meg selv, og å se at tallene henger sammen. Så går det en liten stund og så blir det kjedelig, og så faller jeg av lasset. Det er litt som å strikke på bestilling; jeg vet at mottaker blir veldig glad, men jeg har sjelden stor glede av å produsere noe mot betaling. Hadde jeg hatt det, ville jeg nok hatt en annen utdannelse enn den jeg valgte. Så, nok et løftebrudd-jeg hoppa av DUGGingen, men forsøker fremdeles å se fornuften i å strikke fra lageret-det er ikke vanskelig i det hele tatt, jeg har jo så mye fint garn! 

Jeg skulle også strikke fra Ravelrykøen min. Problemet er bare at den endrer seg fra dag til dag, og plutselig kjentes det som at jeg ikke kunne legge til eller fjerne noe fra den før jeg hadde strikket noe. Så bort med det løftet også. 

For et innlegg altså. Konklusjonen er vel at nyttårsforsetter sjelden har noe for seg i min verden, jeg følger dem aldri og ender opp med å bli gretten på grunn av det-de fjerner hele strikkegleden. Dermed fortsetter jeg som før, og strikker etter innfallsmetoden :)

God søndag til dere der ute!

11 kommentarer:

  1. Aha, jeg trodde ikke man kunne strikke genser til kjæreste/mann noensinne, og det syns jeg var litt trist, men siden jeg nå er godt gift, kan jeg med trygghet strikke genser til ham! ;)

    SvarSlett
  2. Ups, jeg har strikket genser til samboeren.. uten ring!
    Er som deg, har ikke den samme strikkegleden når jeg strikker på bestilling. Derfor sier jeg ofte nei. Strikke er noe jeg gjør for å kose meg og det skal være gøy :)

    SvarSlett
  3. Åh, for en flott genser du har valgt til din kjære! Har et par sokker på gang til mannen min jeg, men det blekner litt i forhold. Det blir innfallsmetoden hos meg også, det sniker seg stadig inn nye prosjekter etterhvert som ulike blogger inspirerer så det er umulig å planlegge… Gleder meg til å se genseren ferdig:)

    SvarSlett
  4. Noen løfter er greie å bryte, det syns vel samboeren din også i dette tilfellet;) Big Alfed ser fin ut! Hjelper ikke enn hvor mange planer og løfter man har, med strikkere må jo kreativiteten råde :) Og da blir det jo kjedelig om man alltid skal følge skjema. Man skal jo ha det gøy med strikk! Det er jo oftest slike innfallsprosjekter som overrasker en og som motiverer videre ;) Fortsett slik du, jeg syns du strikker så mye flott!

    Ha en fortsatt fin søndag!

    SvarSlett
  5. I love innfallsmetoden! Har laget meg noen strikke-løfter i år jeg og, men skulle IKKE forundre meg om de brytes lenge før det blir vår ;) Og da syns jeg bare vi skal nyte at fantasien og ideene tar overhånd!

    SvarSlett
  6. De gangene jeg forsøker å tilby sambo en genser eller annet strikkeplagg, får jeg stort sett beskjed om at 1) han trenger ikke noe, eller 2) han har allerede luer og halser og votter, men at han skal si fra hvis han sliter de ut/trenger noen nye.. Så jeg strikker til meg selv, til guttungen, til niesen (og heretter til lille nevøen) - og ellers "tester" nye oppskrifter uten klare mottakere, bare fordi jeg har lyst til å prøve mønsteret eller garnet (merkelig nok har jeg nå en del babytøy liggende, som jeg vurderer å spare til potensielle småsøsken til guttungen - ene babyjakken har jo tross alt bare ligget ferdig siden sommeren 2011..).

    Jeg har ikke laget noen store løfter for i år - verken på strikke- eller syfronten - men etter å ha falt for et strikket teppe med ugler, har jeg satt ned foten for meg selv, og ikke gitt meg tillatelse til å tenke på å starte det før forrige påbegynte teppe (med stjerner) er ferdig. Ergo har jeg nesten strikket på meg senebetennelse den siste uken, men aner et ferdig teppe (vognteppe, vel og merke) et sted ikke så altfor langt ut i horisonten. (Er forresten ikke løfter til for å brytes?) ;)

    SvarSlett
  7. Hehehehe. Kjenner meg igjen. Det var noen som sa "planning is everything, plans are nothing" - det er jo gøy å planlegge og like gøy å ignorere alle planene. Ikke vær så streng med deg selv - strikking er jo gøy. Ihvertfall så gøy som vi gjør det til selv :) God uke med strikking etter innfallsmetoden! :)

    SvarSlett
  8. Tror dette er en strikkershverdag, i alle fall min ;) Enig me deg strikking er på innfall, betaling er for liten gulrot i min strikkekø. MEN jeg elsker systemer haha syns det er kjekt å føre logg for å se hvor mye garn ting veier (fordi jeg liker å ha kontroll på hvor mye garn jeg trenger neste gang ;) ) Men system i strikkekøen der i mot? ajajaj ser ikke helt logikken i meg selv etter dette innlegget ditt ;)

    SvarSlett
  9. I følge gammel overtro går det helt greit å strikke kjærestegenser bare man strikker inn et av sine egne hår i genseren... ;-) Tror jeg har lest noe om dette i en av bøkene til Annemor :-D

    SvarSlett
  10. Du har skjønt det :) Strikking skal være kos og etter innfallsmetoden når en får lyst til å lage noe nytt! Og jeg strikket mange gensere til min kjæreste. Vi var aldri forlovet, og var sammen i over 14 år før vi giftet oss. Så det gikk helt bra altså :)

    SvarSlett
  11. Haha, kjenner meg litt igjen, merkelig...
    Konklusjonen må bli: Vekk med nyttårsløfter, inn med impulsmetoden :-)

    Jeg har strikket en -1 - genser til min kjære. Det var før vi giftet oss. Han har aldri brukt den, men vi er gift fortsatt, etter 25 år. Jaja... Så det er bare å strikke genser! Jeg har lyst på den genseren selv, jeg, den er så fin :-)

    SvarSlett