Bamsen og pusterommet

3/02/2014

Det begynte med at jeg hadde lyst til å gi Vetle noe hjemmelaget, noe spesielt, til ettårsdagen sin, noe han kunne ha med seg gjennom livet og huske på, og kanskje gi videre hvis han får noen egne barn en gang. Jeg hadde mange planer, men det ble med tanken. Noe gøy skulle han få til den første bursdagen sin, og så noe som kunne være et godt minne.

Så skjedde det store ting på hjemmebane. Jeg vurderer alltid hvor privat jeg skal være på denne bloggen. Men jeg syns det er en forskjell på å være privat og personlig, så noe vil jeg dele med dere, aller mest for min egen del. Jeg har skrevet litt om det tidligere, men jeg har ikke blitt bedre. Jeg trodde det, men jeg tok feil. Så inn i granskauen feil også, og det måtte det andre kluter til. Ikke bare snakke med legen og få en resept og en henvisning-kluter, men la andre ta kontrollen og slippe den selv-kluter. Skremmende, altoppslukende, og vanskelig for meg som liker å ha kontroll på alt. Samtidig var det en enorm lettelse. Nå er det gått et par uker, og jeg ser lysere på fremtida. Det er mange brikker som skal på plass, men jeg er i gang.

Så var det den der hjemmelagde gaven da, som jeg endelig har fått pusterom til å lage. For det er sånn det føles; pusterommet mitt har jeg ikke hatt på over to år, i stedet har en indre uro tatt bolig i meg, noe gnagende og masende som har gjort at jeg aldri har kunne slappet helt av. Utad har jeg fått det til å fungere, nesten. Jeg har sovet, men ikke hvilt. Helt til jeg ikke kunne mer. Nå er uroen mindre, og pusterommet er der i små glimt. Så da måtte det bli en bamse, et overkommelig lite strikkeprosjekt som ikke krevde innkjøp av materialer, måling, tegning, sying, planlegging. Jeg hadde sett på mønsteret til bamsen i Babystrik på pinde 3, og tenkt at en sånn er perfekt. God i hånda, passe liten og passe stor, søt i fjeset og myk og varm. Så jeg strikka en, sånn omtrent på øyemål.

Det gikk ikke helt etter planen -det er vanskelig å lage fjes! Først så bamsen sur ut. Så ble han altfor blid, og så ble han skummel. Det er også vanskelig å stoppe i tide, når en bare skal brodere litt her og sy litt der. Tanken var å sy noen sting for å markere bein, armer, kanskje noen bukseseler og et par knapper, og å ende opp med en krysning mellom Teodor og en Mailegbamse. Da jeg var ferdig, så den ut som en rekvisitt fra en skrekkfilm, med altfor store poter, ville øyne og armer som forsvant ned i ikke-eksisterende lommer. Den hadde skremt vannet av en hvilken som helst ettåring, egentlig av hvem som helst, der den lå i tvangstrøya si av skakke sømmer og snodige sting. Så da klippa jeg opp alt sammen, og nå har den fått et lite fjes som verken smiler eller er sur, stripete pysj, og litt skakke ører.

Vetle har begynt å bruke bamsene sine nå. Han snakker med dem, leker med dem, mater dem, bader dem, frakter dem, men fremfor alt så trøster han seg selv med dem. Om kvelden når han legger seg, prater han lenge med bamsen før han sovner, og ofte finner vi han liggende halvt oppå den, eller med ansiktet boret inn i den. Den er en trygghet og en kompis som aldri svikter. Det var litt av tanken min med denne bamsen som jeg så gjerne ville lage, at han kunne få noe å trøste seg med når mamma ikke alltid kan være der eller har overskudd til å trøste eller leke, noe som jeg hadde lagd bare til han. Men kanskje er det mest mammaen som trenger bamsen, sånn egentlig? Uansett håper jeg den kan bli et godt minne som han kan ta med seg, samme hvor skakk og skjev den er-litt for bred her, litt for smal der-ganske menneskelig i formen sin.

PS I Denne bamsen er forresten strikka i restegarn, og jeg brukte pinne 4, dobbelt ullgarn i passe tykkelse, 40 masker og strikka rundt og rundt, noen striper til klær, litt grått til poter og ansikt. Stappa resten av restene (nesten, iallefall. De formerer seg jo). Ikke noe fancy. Likevel; det blir nok ingen kosedyrproduksjon her i gården ;)

PS II Jeg er veldig glad for alle kommentarer dere legger igjen her hos meg, jeg leser alle, men nå vet dere hvorfor jeg ikke alltid er så god til å følge opp eller legge igjen spor etter meg. Det kommer etterhvert. Så tusen takk, det varmer virkelig.

22 kommentarer:

  1. Så skjønn den ble - etter en del prøving!!! Godt du fikk pusterom!!! Ta vare på deg selv en dag om gangen. Og god bedring!!!!!!

    SvarSlett
  2. Jeg synes at bamsen ser ut som den smiler, jeg. Akkurat passe blid, og snill i øynene.
    Håper Vetle blir glad i den, og at du fortsetter å føle at du er på riktig vei :)

    SvarSlett
  3. Du er tøff Pia, ta tiden til hjelp-
    av erfaring er det det du trenger sikker;Tid OG hvile ;)
    Har vært der og det er ikkje kjekt, men du har kommet langt
    når du har gitt fra deg kontrollen, da er du på vei <3
    Ta èn dag av gangen ;)

    Bamsen syns eg faktisk ble riktig så søt,
    om ikkje annet var fortellingen rundt bamsen og KOS
    veldig bra, det er da noe ;)

    Håper du har en fin søndag og at du får gode boller etter hvert ;)

    Go`Klem Vibbedille

    SvarSlett
  4. Godt du har fått deg litt pusterom :) Bamsen var kjempe herlig, den har litt personlighet men gir stort spillerom til fantasien, en heldig liten tass som har denne :)

    SvarSlett
  5. Bamsen er søt!
    Vetle kommer sikkert til å få mange gode minner sammen med den, minner som han kan ta med seg resten av livet.

    Ønsker deg lyse og kraftfulle dager :)
    God bedringsklem får du også.

    SvarSlett
  6. Flinke deg, god bedring, håper du har mange rundt deg som hjelper til!

    SvarSlett
  7. Kjære frk. Snupp. Livet er både oppoverbakker og nedoverbakker. Når man er langt der nede, er det viktigste å få hvile ut. Du må ta godt vare på deg selv. Det er som i fly - FØRST må du sette surstoffmasken på deg selv. Så fint at du har fått litt pusterom!
    Det meste årner seg etter hvert, vet du. Det gjør ingen ting om det tar litt tid. Sender deg en bamseklem

    SvarSlett
  8. Jeg har ikke så mange ord i dag, men jeg ble så rørt over dette innlegget at tårene triller her jeg sitter. Du skriver så uttrykksfullt! Bamsen ble akkurat som den skulle være, en fin liten venn med personlighet. Sender en kjempeklem til gode deg!

    SvarSlett
  9. Slapp godt av og hvil så masse du orker (selv om jeg forstår utrolig godt at det ikke alltid er lett å hvile seg med en ekkel, gnagende, angstlignende følelse i kroppen). Ønsker deg masse lykke til, og god bedring! Stå på!

    SvarSlett
  10. En fin liten følgesvenn du har laget:) Ta vare på deg selv!

    SvarSlett
  11. En fin liten bamse, med sjel. Denne lille pusen glemmer du nok aldri. En fin påminnelse om det menneskelige. Ikke alt er "perfekt", og det må det heller ikke være, det er perfekt nok som det er:) Fortsatt gode tanker til deg!

    SvarSlett
  12. Tror dere begge trenger en liten bamse jeg og så fint at du har fått pusterom. Det å slippe kontrollen er ikke lett mange ganger, men noen ganger må man. Ta tiden til hjelp.
    Alltid koslig å lese og se hva fint du har laget. Ha ei god uke videre

    SvarSlett
  13. Å, fikk lyst å gi deg en stor klem etter å ha lest dette! Lykke til på veien videre - håper du ser lyset i enden av tunnelen! Bamsen var kjempesøt, og for en fin tanke bak:-) Håper dere får en fin feiring av ettåringen!

    SvarSlett
  14. Denne bamsen ble jo helt perfekt via alle omveiene :) Det er bra du har fått et pusterom - måtte de bli flere og lengre for hver dag!

    SvarSlett
  15. Sender over en stooor bamseklem!!

    SvarSlett
  16. Stor klem fra meg - ta deg tid til å få ro og lykke tilbake, småen din vet at mamma er der selv om du må ha et pusterom akkurat nå!

    SvarSlett
  17. Klem til deg - og ting blir bedre!
    Søt bamse, minnet meg om noe lignende jeg hadde selv som barn.

    SvarSlett
  18. Jeg synes resultatet ble herlig. En ordentlig herlig mammalaget bamse akkurat sånn mammalagabamser skal være. Stor klem til deg!

    SvarSlett
  19. Kjære deg, har ikke fått lest blogger på en uke og så dette først nå. Du er kjempetøff som gir slipp på kontrollen og tar imot hjelp. Det sier noe om den styrken som bor ideg, selv om det kanskje ikke føles slik nå. Ta godt vare på deg selv, ta den tiden du trenger og vær tolmodig med deg selv. Varm klem!

    SvarSlett
  20. Jeg tenker masse på deg, hver dag. Og jeg ønsker deg alt godt!!! Det at du har turt å be om hjelp og at du er så åpen om hva du sliter med, det viser at det bor en enorm styrke i deg!!! Du er tøff. Det føles sikkert ikke sånn, men det er du!!! Jeg ønsker deg alt godt og sender mange gode tanker med deg på den veien du nå har begynt på!!! Dette klarer du!!! Ta tiden til hjelp og tenk på deg selv nå!!! <3 <3 <3 <3

    Kjempe flott bamse du har laget til Vetle. En slik har jeg også lyst å prøve på. :-)
    Jeg leser bloggen din jevnlig, den er en av favorittene, men jeg har slitt litt med å kommentere i blogger, da jeg som regel bruker mobil og der forsvinner kommentarvalget. Skal være mulig å kommentere, men kommentarene forsvinner de også desverre...... ;-)

    SvarSlett