Big Alfreds

9/17/2015



Den største og eldste UFOen min var Big Alfred´s, påbegynt i januar i år. Ett erme hadde jeg strikka, og der ble den liggende.



Derfor passa det perfekt med UFOseptember, så jeg kunne få ut fingeren og gjøre den ferdig. Mottaker er kjæresten, og han har hintet lenge (egentlig siden januar) om at han gleda seg til genseren var klar. Jeg har fulgt mønsteret, men siden genseren er strikka ovenfra og ned, har jeg tilpassa den til kjæresten. På ermene har jeg strikka 1r, 1vr i stedet for mønster helt ned, så genseren ikke ble så klumpete med oppbrett eller inni jakka om vinteren.



Her kommer både fargen og det fine strukturmønsteret i genseren frem. Jeg har strikka forkorta rader i ribben nederst, for å gi litt ekstra varme til fua, og for at genseren ikke skal krype oppover ryggen på min bredskuldra kjærest. Det gikk med nesten 17 nøster med Drops Alaska i en fin, kald brun farge-så dette er en tung og varm genser. Den tåler nok å krympe bittelitt i vask også, da blir den enda lunere.



Bildene ble tatt  da jeg ble henta etter Sjølingstadtreffet, og Vetle hadde sovet i bilen og trengte å røre seg litt. Han har forøvrig på seg Milo, som ble strikka i 2011! Deilig modell som passer lenge, strikka i utgåtte (dessverre) Angora-Tweed. Favorittleken for tida er fang-meg-hvis-du-kan, så også her. Høye hvin og store smil!

Flere fakta om genseren ligger på Ravelrysida mi, og jeg må si at brun er en farge som har gjort comeback hos meg. Vi har et mørkebrunt kirsebærgulv (tror jeg) i stua, og jeg har lenge drømt om å bytte det ut. Men det har vokst på meg, og jeg beholder det gjerne noen år til. Det er rart hvordan farger kommer og går; rødt, brunt og grønt (fortrinnsvis de varme, høstlige og skogsaktige tonene) har lenge vært på nei-lista hos meg, men nå som høsten er her (og jeg er bittelitt lei blått og pasteller) vil jeg bare strikke med dem!

Flere september-ufoer er ferdige, de skal jeg vise etterhvert. God helg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar